Informasjon om prevensjon / p-piller

Å velge prevensjon kan føles som en utfordring. Alle prevensjonsmidler har sine fordeler og ulemper, og det ideelle middel finnes ikke. Det finnes to hovedtyper av hormonelle prevensjonsmiddel:

• Kombinasjonspreparater inneholder hormonene østrogen og gestagen i kombinasjon. P-piller, p-ring og p-plaster er i denne gruppen.
• Gestagenpreparater inneholder kun gestagen. Minipiller, p-stav, p-sprøyte, hormonspiral og nødprevensjon (omtales ikke) er i denne gruppen.

I tillegg finnes det mekaniske prevensjonsmetoder som f.eks kobberspiral og kondom. Disse omtales ikke her.

Kombinasjonspreparater

P-piller

P-piller er den vanligste prevensjonsmetoden blant kvinner i Norge. Du tar én tablett hver dag i enten 21 eller 28 dager, avhengig av hvilket preparat man velger. Uansett hvilke kombinasjonspiller man bruker, vil 21 tabletter inneholde hormoner og et eventuelt tillegg på syv tabletter være uten hormoner. Den pillefrie uka fører vanligvis til en blødning som er mindre enn en normal menstruasjon. Det er helt ufarlig å droppe de pillefire dagene, slik at blødningen uteblir. Videre er det ikke påvist noen negative bivirkninger ved kontinuerlig bruk av p-piller. Ettersom de fleste svangerskap hos p-pillebrukere oppstår i tilknytning til den pillefrie uken, vil slik bruk også gi deg økt beskyttelse mot graviditet.

P-ring

P-ringen er en myk, gjennomsiktig vinylring som føres inn i skjeden av kvinnen selv. P-ringen skal sitte 3 uker sammenhengende før den tas ut. Etter en ukes pause, hvor du får blødning, settes en ny P-ring inn i kjeden. P-ringen virker ved kontinuerlig å avgi en liten mengde hormoner via vaginalslimhinnen. P-ring kan om ønskelig brukes kontinuerlig til du begynner å blø, for så å ta 4-7 dagers pause.

P-plaster

P-plaster er et plaster som plasseres direkte enten på ytre overarm, magen, øverst på ryggen eller en av rumpeballene. Plasteret skiftes ukentlig på fast dag i 3 uker. Under plasterfri uke vil du få blødning. Plastret virker ved å avgi hormoner via huden. Plastret kan om ønskelig brukes kontinuerlig til du begynner å blø, for så å ta 4-7 dagers pause.

Kombinasjonspreparater - Virkemåte

Kombinasjonspreparatene hemmer modningen av egg og eggløsning. I tillegg endres sekretet i livmorhalsen, slik at det blir mindre gjennomtrengelig for sædceller. Livmorslimhinnen blir også mindre mottakelig. Hvis et egg skulle bli befruktet vil det derfor ikke kunne feste seg i livmoren.

Kombinasjonspreparater - Fordeler

• Sannsynligheten for uønsket graviditet er liten.
• Fører til mer regelmessige blødninger og gjør det mulig å regulere menstruasjonen.
• Blødningsmengden og menstruasjonsplager kan reduseres.
• Forebygger kreft i eggstokk, livmor og tykktarm.
• Forebygger godartet sykdom i eggstokk og bryster.
• Kombinasjonspreparater kan ha positiv effekt på akne.

Kombinasjonspreparater - Bivirkninger

Bivirkninger varierer for de ulike preparatene og blant de ulike brukerne. Bivirkningene er alltid verst i begynnelsen, og går som regel over i løpet av de 3 første månedene. Hvis plagene ikke går over, kan du bytte til en annen prevensjon eller slutte.

• De vanligste bivirkningene: hodepine, ømme bryster, tørrhet i skjeden, økt utflod, kvalme, humørsvingninger, depresjon, kviser og mindre sexlyst.
• En sjelden, men potensielt alvorlig bivirkning ved bruk av hormonell prevensjon med østrogen er blodpropp. Blodpropprisikoen er størst i løpet av det første året.
• Økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt (den absolutte risikoøkningen er uansett veldig liten).
• Økt risiko for brystkreft og livmorhalskreft (den absolutte risikoøkningen er uansett veldig liten. Ingen økt totalrisiko for å utvikle kreft).

Gestagenpreparater

Gestagen piller

Gestagenpillene ligner på p-piller, men inneholder ikke hormonet østrogen. Dermed øker ikke risikoen for blodpropp som er en sjeldent potensiell bivirkning ved bruk av p-piller. I motsetning til p-piller skal man ta gestagenpillene hver dag uten at man holder en pillefri uke. Gestagenpiller finnes med to ulike mengder hormon, i såkalt lavdose og høydose:

• Lavdose p-piller omtales tradisjonelt som minipiller.

• Høydose p-piller omtales gestagen p-piller. Begge preparater påvirker slimet i livmorhalsen, og gjør at sædcellene ikke klarer å trenge gjennom. Gestagen p-piller hemmer i tillegg eggløsning, og derfor er sjansen for uønsket graviditet lavere ved bruk av høydosepreparater/gestagen p-piller enn ved bruk av lavdose preparater.

Hormonspiral

Hormonspiral er en spiral som settes inn i livmorhulen og frigjør små mengder gestagen. Hormonspiral varer i 3-5 år før spiralen må byttes. Innsetting og fjerning av spiral gjøres av lege, jordmor eller helsesykepleier. Det anbefales innsetting innen de første 7 dager etter påbegynt menstruasjon. Det anbefales at du avstår fra samleie i 7 dager før spiralen skal fjernes.

P-stav

P-stav er en vinylstav som settes inn i underhuden og frigjør gestagen til blodbanen. P-staven varer i tre år før den må byttes. Uttak og innsetting av spiral gjøres av lege eller annet helsepersonell. Det anbefales innsetting innen de første 5 dager etter påbegynt menstruasjon.

P-sprøyte

P-sprøyte inneholder gestagen. Den administreres hver 3 måned i form av injeksjoner i arm, eller en av rumpeballene. Injeksjon gjøres av helsepersonell eller hos et av våre samarbeidsapotek.

Gestagenpreparater - Virkemåte

Gestagenpreparater deles inn i lav-, middels- og høydoserte metoder. Samtlige metoder gjør slimet i livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. En annen effekt er hemming av eggløsning. Graden av hemming varierer mellom de ulike preparatene.

Gestagenpreparater - Fordeler

• Sannsynligheten for uønsket graviditet er liten
• Ingen risiko for økt blodpropp
• Menstruasjonen uteblir. Mange brukere synes det er positivt da det gir mindre menstruasjonssmerter hos de aller fleste
• Beskyttelse mot bekkeninfeksjon
• Forbygger jernmangelanemi
• En viss beskyttelse mot eggstokk- og livmorkreft
• Det er ingen mulighet for brukerfeil ved bruk av p-stav eller hormonspiral

Gestagenpreparater - Bivirkninger

Bivirkninger varierer for de ulike preparatene og blant de ulike brukerne. Bivirkningene er alltid verst i begynnelsen, og går som regel over i løpet av de 3 første månedene. Hvis plagene ikke går over, kan du bytte til en annen prevensjon eller slutte.

• De vanligste bivirkningene: magesmerter, kvalme, ømme bryster, hodepine, tørrhet i skjedeslimhinne, humørsvingninger, depresjon, tap av libido, akne, fet hud og fett hår.
• Det er muligens en svak assosiasjon mellom bruk av p-sprøyte og brystkreft
• P-sprøyte er det eneste gestagenpreparatet der man har observert vektøkning som en bivirkning av prevensjonsmiddelet. De fleste p-sprøytebrukerne vil likevel ikke oppleve vektøkning som en bivirkning.
• Perforasjon kan skje ved innsetting av hormonspiral, men er svært sjelden (om lag 1-5 av 1000 tilfeller) og medfører sjelden komplikasjoner.

Valg av prevensjonsmiddel

Noen tilstander hos brukerne gjør at enkelte prevensjonsmiddel ikke kan benyttes. Dette må undersøkes før du velger prevensjon. Bruksmåten til det enkelte prevensjonsmiddel kan videre avgjøre hvilket preparat som passer brukeren best. Har brukeren f.eks. et ønske om en metode som er knyttet til hvert enkelt samleie, eller prevensjon som virker uavhengig av samleiet? Vil brukeren huske å ta en p-pille hver dag, eller ha mulighet til å besøke legen hver 12. uke for å sette ny p-sprøyte? Vil brukeren og partneren være i stand til å bruke kondom konsekvent? Ønsker brukeren en prevensjonsmetode som kan stoppes omgående? Videre kan følgende faktorer ha betydning for valg av prevensjonsmiddel:

• Effektivitet/sikkerhet
• Pris
• Bivirkninger
• Kontraindikasjoner

Effektivitet/sikkerhet

Listen under viser hvor stor prosentandel kvinner som blir gravide i løpet av et år med bruk av prevensjonsmiddel. Mye av årsaken til varierende sikkerhet skyldes at flere av metodene gir ingen eller liten mulighet for brukerfeil (p-stav, hormonspiral og p-sprøyte).

Metode (Antall gravide i %)

• P-stav (0.05% - 0.05%)
• Hormonspiral (0.2 % - 0.2%)
• Sterilisering menn (0.1% - 0.15%)
• Sterilisering kvinner (0.5% - 0.5%)
• Kobberspiral (0.6% - 0.8%)
• P-sprøyte (0.2% - 6%)
• P-piller/gestag. p-piller (0.3%- 9%)
• P-plaster/p-ring (0.3% - 9%)
• Kondom (2% - 18%)
• «Hoppe av i svingen» (4% - 22%)
• Ingen beskyttelse/metode (cirka 85%)

Pris

For mange kan pris være viktig ved valg av prevensjon. Kobber- og hormonspiral og p-stav har en høyere pris, men siden disse varer over flere år er disse billigere på sikt. Dersom du er mellom 16 og 21 år er prevensjonsmidler gratis eller koster mindre. Les mer om Statens Bidragsordning.

Generelle bivirkninger ved bruk av prevensjonsmidler

Det er viktig å skille mellom de hyppige, ufarlige, men ofte plagsomme bivirkningene og de sjeldne alvorlige bivirkningene. Det er vanskelig å sammenligne ulike merker opp mot hverandre og å si at noen merker generelt er bedre enn andre. Ofte er det svært individuelle forskjeller fra kvinne til kvinne når det gjelder opplevde bivirkninger. En kvinne kan få mer kviser av et p-pillemerke, mens en annen kvinne får mindre, og motsatt på et annet merke. Ofte kan det være en god idé å bytte prevensjonsmiddel eller prøve en periode uten hormonell prevensjon der brukeren mistenker at f.eks depresjonen skyldes et gestagenpreparat.

Kontraindikasjoner

Foreligger det medisinske tilstander som gjør at noen av preparatene ikke er egnet for deg? Det er derfor du blir stilt spørsmål om egen og din families helse før oppstart av prevensjon via digilege. Vi anbefaler Sex-og-Samfunn-nettsiden hvis du ønsker ytterligere informasjon.

Hvem kan bruke tjenesten?

Kvinner som ønsker prevensjon.

Hvordan kan vi hjelpe deg?

Våre leger kan skrive resept på prevensjonsmidler. Før forskrivning må sykdomshistorie via spørreskjema foretas og vurderes av en lege. Sammen kan du og legen finne ut av hvilket prevensjonsmiddel som passer for deg.

Hva vi ikke kan håndtere og hvorfor?

Vi kan skrive ut resept på p-stav og hormonspiral, men innsetting og uttak skal utføres av helsepersonell (lege, jordmor eller helsesykepleier).

Vi skriver ikke ut prevensjonsmidler ved følgende tilstander:

• Gravide
• Udiagnostisert vaginalbløding
• Aktiv venøs tromboembolisk sykdom
• Alvorlig leversykdommer
• Tidligere eller nåværende brystkreftdiagnose
• Pasienter med systemisk lupus erytematosus

Ansvarsfraskrivelse / viktig info

Pasienten har ved bestilling av medikamenter et særlig ansvar for å gi korrekte opplysninger om egne sykdomsforhold mv. eVaksine fraskriver seg medisinsk og juridisk ansvar ved slike feilopplysninger. For å hjelpe våre leger til å sette riktig diagnose er det viktig at pasienten vedlegger bilder der det er mulig.

Kilder og referenser

• Legemiddel handboka
• Sex-og-Samfunn
• Store medisinske leksikon
• eMetodebok for seksuell helse