Kjønnssykdommer eller seksuelt overførte sykdommer er sykdommer som spres via seksuell kontakt. Flere partnere øker risikoen for å få kjønnssykdommer. De fleste kjønnssykdommer kan unngås ved å ha sikker sex, dvs bruk av kondom.
Kjønnssykdommer er infeksjonssykdommer som skyldes bakterier, virus, sopp eller parasitter. De smitter ved kontakt mellom hud og slimhinner i eller rundt kjønnsorganer, munn eller tarm. Klamydia, som skyldes en bakterie, og virusinfeksjonene kjønnsvorter (condylomer) og herpes er de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommene i Norge.
Kjønnssykdommer gir ofte symptomer som kløe eller svie i underlivet, utflod, smerter ved vannlatingen og sår eller utslett på kjønnsorganene. De fleste kjønnssykdommer kan også kureres hvis de behandles i tidlige stadier. Mange kjønnssykdommer har få symptomer, noe som utsetter oppdagelsen.
Det er svært viktig å diagnostisere og behandle kjønnssykdommer, både for å unngå smittespredning og fordi noen sykdommer kan redusere evnen til å få barn.
Her følger en omtale av de viktigste kjønnssykdommene:
Vanligst og er den kjønnssykdommen som sprer seg hurtigst. Mange som er smittet har kun få eller ingen symptomer, dette øker risikoen for kroniske betennelser i egglederne og langtidsvirkninger som sterilitet og graviditet utenfor livmoren. Kvinner har ofte mindre symptomer enn menn. Symptomene kan være:
Diagnosen stilles ved påvisning av mikroorganismen i en urinprøve, men kan også stilles med vattpinne fra urinrøret eller livmorhalsen. Behandlingen er en antibiotikakur til deg og den/de du har hatt seksuell kontakt med. Kontroll etter endt behandling anbefales.
Kjønnsvorter eller kondylomer forårsakes av et virus kalt HPV. Viruset har antakelig betydning for utvikling av kreft i kjønnsdelene. Det kan gå opp til 9 måneder fra du blir smittet til du selv utvikler kjønnsvorter. Vortene er enten blomkållignende eller flate. De finnes som regel på og omkring penishodet, på skamleppene og kan hos begge kjønn finnes i området i og omkring endetarmen. Av og til sees kondylomer i munnhule og svelg. Fordi vortene er av betydning for utvikling av kreft i kjønnsdelene og er veldig smittsomme, er det viktig at du beskytter deg mot dem ved kun å ha sikker sex.
Diagnosen stilles ved påvisning av de karakteristiske hudforandringer, evt. etter pensling med en 5% eddiksyreoppløsning som får flate, "usynlige" vorter til å fremstå som hvite områder. De kan behandles med bortfrysning hos din lege eller pensling med midler mot kjønnsvorter. Det finnes nå en vaksine mot HPV viruset, feks Gardasil som er reseptbelagt.
Gonoré ses i dag sjelden i Norden, men har økt noe de siste årene. Den forårsakes av en bakterie som foruten i kjønnsdelene også kan gi infeksjoner i svelg og endetarm. Hvis infeksjonen ikke behandles, kan man bli steril. Symptomene er varierende fra rikelig gulhvit utflod fra penis og livmorhalsen og svie ved vannlatning ("tisse glasskår") til frihet for symptomer. Opp til 70 % av infiserte kvinner har ingen symptomer og kan derfor ha sykdommen i lang tid før diagnosen stilles.
Diagnosen stilles ved påvisning av bakterien i prøver fra urinrør, livmorhals, svelg og endetarm. Behandlingen er en antibiotikakur. Kontroll etter endt behandling anbefales.
Bakterien Mycoplasma genitalium kan føre til urinrørskatarr (uretritt) hos både menn og kvinner, og kan gi underlivsbetennelse hos kvinner med utflod fra skjeden, og bitestikkelbetennelse hos menn. Bakterien ser ut til å overføres seksuelt like lett som klamydia, og den regnes som en seksuelt overførbar infeksjon. Hos menn kan infeksjonen gi svie ved vannlating og utflod fra urinrøret. Bakterien synes også å kunne medføre kronisk eller stadig tilbakevendende uretritt og betennelse i bitestikkelen (epididymitt). Hos kvinner er bakterien påvist ved urinrørskatarr og livmorhalsbetennelse (cervicitt). Den gir svie ved vannlatning, og ofte noe mer utflod fra skjeden enn vanlig. En har også sett at bakterien kan føre til infeksjon i livmor og eggledere.
Det er kun anbefalt å teste for mykoplasma ved symptomer (svie eller utflod) eller dersom du har en partner med mykoplasma. Diagnosen kan stilles på en urinprøve. Behandlingen er en antibiotikakur. Kontroll 3 uker etter behandling anbefales.
Herpes genitalis forårsakes av Herpes simplex virus (HSV), en nær slektning til det viruset som gir forkjølelsessår. Herpes genitalis finnes primært på kjønnsdelene og omkring anus, men kan også finnes andre steder f.eks. i munnhulen. De første utbruddene starter som regel innen en uke etter man er smittet, men det kan gå lengre tid. Sykdommen smitter inntil alle områder er dekket av skorpe. Symptomene er karakteriserte ved grupper av små væskende blærer på en hevet rød bakgrunn. Lesjonene klør og er smertefulle. Heldigvis gror de uten arrdannelse, men dessverre har de en tendens til å komme igjen gang på gang. Samtidig med utbruddene er det ofte feber, hovne lymfeknuter og allmenn sykdomsfølelse.
Diagnosen stilles på lesjonenes karakteristiske utseende. Ved tvil kan virus påvises i blærene. Der finnes ingen kur mod herpes genitalis, men det finnes midler mot herpesvirus som kan nedsette anfallets varighet. Det er viktig at du forstår at du er smittebærer resten av livet ved utbrudd og derfor skal bruke kondom og ikke dele håndklær etc. med andre.
Er den mest dødbringende av alle kjønnssykdommer og skyldes et virus kalt HIV. HIV angriper og ødelegger kroppens immunforsvar. Det betyr at en smittet person veldig lett blir smittet og kanskje dør av sykdommer som ikke utgjør noe problem for friske mennesker. HIV er stadig mest utbredt blant homo- og biseksuelle menn, folk fra Afrika sør for Sahara, Asia og Karibien. Men sykdommen er på fremmarsj blant heteroseksuelle, særlig blant unge reiselystne mennesker. Særlig utsatte er personer med mange skiftende partnere og sprøytenarkomane. Viruset finnes i kroppssekreter, bl.a. sæd og sekret fra skjeden, og smitter gjennom små rifter i kjønnsorganene som oppstår under sex.Symptomene varierer, mange er fullstendig symptomløse mens andre opplever feber, diaré, nattesvette, allmenn sykdomsfølelse, vekttap og hovne lymfeknuter.
Diagnosen stilles ved påvisning av HIV-antistoff i blodet, prøven blir som regel først positiv etter 6 -12 uker. Derfor er det viktig at man får foretatt en HIV-test hurtigst mulig etter at man kan være smittet, på ny 3 måneder senere og gjerne igjen etter ytterligere 3 måneder. I denne perioden skal man kun ha sikker sex. Der finnes dessverre ingen kur mot HIV/AIDS. Men jo tidligere diagnosen stilles, jo bedre vil legene kunne hjelpe. Det finnes effektive behandlinger som nå nærmest gir normal levetid for de som behandles. Hivpositive på vellykket behandling og som ikke har målbart virus nivå i blodet gir ingen risiko for smitte (også kalt "HIV undetectable"). Hiv smitter i hovedsak ved ubeskyttet sex med en hivpositiv som ikke er på behandling, ved blodkontakt og fra mor til barn gjennom svangerskap, fødsel og amming. Les mer på HivNorge nettside.
Syfilis er en farlig bakteriell kjønnssykdom som oftest finnes blant homoseksuelle menn. Den forekommer heldigvis sjelden i Norden. Når man først er smittet kan bakterien vandre rundt i kroppen i blodbanen og gi symptomer fra livsviktige organer som hjerte, hjerne og ryggmarg. Symptomene inndeles i 3 stadier:
Diagnosen stilles ved påvisning av mikroorganismen og/eller ved påvisning av antistoffer i blodet. I tidlige stadier kan syfilis lett behandles med antibiotika.
Hvis du har noen av de ovennevnte symptomer. Hvis du har hatt usikker sex og vil testes. Hvis du vil ha en samtale om sikker sex, kjønnssykdommer og prevensjon.
Pasienten har ved bestilling av medikamenter et særlig ansvar for å gi korrekte opplysninger om egne sykdomsforhold mv. eVaksine fraskriver seg medisinsk og juridisk ansvar ved slike feilopplysninger. For å hjelpe våre leger til å sette riktig diagnose er det viktig at pasienten vedlegger bilder der det er mulig.
Digilege.no drives av eVaksine AS
Org nr 921 746 318
Send oss en epost på: kontakt@digilege.no